«Å bruke mat som motivasjon i trening av hest er unaturlig»

Som belønningsbaserte hestetrenere og tilbydere av et belønningsbasert undervisningsopplegg for hesteeiere, er det ikke sjelden vi møter denne og lignende påstander.

«Hester kommuniserer ikke med hverandre ved å gi hverandre mat» er argumentet - og det er jo i og for seg helt riktig.

Nå er det en gang slik at vi ikke er hester, og kommer aldri til å klare å være hester heller. Derfor har vi ikke noe behov for å legge opp treningen etter tanken om å være hest. Det vi derimot er veldig opptatt av, er hvordan hester lærer.

Hester lærer - som oss og alle andre dyr - av konsekvenser. Det er når vi ser sammenhengen mellom en handling og konsekvensene som følger etter handlingen, at vi lærer. Du jobber for å få lønn, du henger med de folka som får deg til å føle deg bra og som gir deg positiv respons, du er forsiktig med varmt vann fordi du vet det gjør vondt om du får det på huden og du spiser når du er sulten. Med andre ord så styrer du livet og handlingene dine etter hvilke konsekvenser du ønsker - eller ikke ønsker deg. En annen måte å se det på er at konsekvenser styrer livene våre.

Hester lærer selvsagt også av konsekvenser. Et friskt føll er på beina i kort tid etter fødselen. Så snart det klarer å stå begynner det å lete etter mat. Det søker seg fram til hoppas spener, og så snart det finner disse, belønnes det med verdens beste konsekvens - nemlig morsmelk.

Dette er føllets første møte med positiv forsterkning, der melka - eller maten - blir motivasjon til å reise seg opp - igjen og igjen.

Føllet lærer raskt å «targete» mors spener for å få mat. Når en hest så tidlig i livet lærer seg handlinger for å oppnå konsekvensen - eller belønningen - mat, kan vi trygt si at å bruke mat som motivasjon i treningen er noe en hest forstår, og det er helt naturlig!

I løpet av et følls første timer lærer det seg å reise seg opp og finne mammas spenner med livgivende melk. Hoppas melk fungerer som en motivasjon for føllet til å komme seg på beina